Av Hildegunn Guddal Svensson

Åpningstale Fargelag - fargelagt SOFT galleri, 22 februari 2011

Det er en stor glede for meg å få lov til å si noe om din utstilling Fargelag – Fargelagt her i kveld, Ingunn. Nøyaktighet og høyt presisjonsnivå preger dine arbeider, også de nyeste du nå viser oss. Ingunn er en av de første her til lands som har tatt i bruk digital trykketeknikk i tekstilkunst og som har drevet en sammenhengende utforsking, teknisk, materialmessig og estetisk, av rommet mellom det digitale og det tekstile, i skjæringspunktet mellom piksler og fiber. Lenge var det hvitt som opptok deg, men denne gang er det din langvarige interesse for farger som har tatt overhånd. Nå er det den kulørte delen av fargeskalaen som spiller hovedrollen i en kvadratisk scenografi. For urformen kvadratet har også fascinert deg en stund; en form som gir oss en måte å forstå verden på, gir oss orienteringspunkt, stabilitet, rammer og harmoni. Et jordisk symbol som viser til de fire verdenshjørner. De fire himmelretninger. De fire årstider. Vinder og livsfaser.

Ingunn Bakke - «Konstellasjonar» i Sogn og Fjordane kunstmuseum 1.7. - 12.9.2021

Ein iransk tradisjon er å gje eit knytt teppe i presang til det nyfødde barnet. Teppet er i bruk gjennom heile livet, og vert ein viktig bruksgjenstand i familielivet og samfunnet. På teppet utfaldar livet seg frå vogge til grav, mellom jorda og kosmos. Dette var til inspirasjon for Ingunn Bakke i skapinga av vegginstallasjonane: Konstellasjon, Flygande teppe og Fragment.

Det starta med ei reise til Iran for å studere gamle persiske mønster. Mange av dei mest avanserte og komplekse mønstera i verda finn du i islamsk kultur. I oldtida førte silkevegane kunnskap, idear og varer frå Persarriket til Europa og knytte aust og vest saman. Påverknaden på europeisk kunst og kultur har vore enorm. I 2017 reiste Bakke langs silkevegar etter kunnskap og inspirasjon, og gjorde funna om i sitt formspråk.

Konstellasjon betyr stjernebilde, mønster av stjerner, og er i nær slekt med ordet komposisjon. Bakke set saman mønstermodular, i dette arbeidet mot det ornamentale. Ornament som rein geometrisk, abstrakt form er kjent frå islamsk kunst og arkitektur og var overalt å sjå i palass og moskear.
Flygande teppe, eit persisk eventyr, var emne i eit samarbeidsprosjekt med to iranske kunstnarar som seinare inviterte Bakke til Iran. Tittelen spelar på Persia, poesien, det metafysiske og vandringa av uttrykk frå Austens kultur til vår.  

Fragment er ein ny konstellasjon av lausrivne delar frå dei to andre.  

Utstillinga ho viser er konstruksjonar av mønster, i store format og interaksjon mellom mønsterflater. Modular er teikna og utvikla på dataskjermen, overførte på trematerialet MDF, laserkutta og handmåla. Mønstera er det visuelle bildet av algoritmen i databehandling - og matematikk. I den islamske religionen er matematikk ei opphøgd ferdigheit og uttrykker guddomlege sanningar. Slik viser utstillinga på fleire måtar samansmelting av ein svært gamal og ein heilt ny kultur. Kina har nyleg opna silkevegen og igjen er den aktuell.

Ingunn Bakke (f. 1966 Sande i Sfj.) bur i Oslo. Utdanna frå Institutt for tekstil ved Statens håndverk- og kunstindustriskole, no del av Khio, der ho i dag arbeider som verkstadmeister. Ho har stilt ut på separat- og gruppeutstillingar i inn- og utland, og kjøpt inn av m.a. Nasjonalmuseet, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum (KODE).

Hanne Øverland og Ingunn Bakke står for årets sommerutstilling på Tolga. For femte år på rad er det utstilling i TØYsentralen, - tidligere en manufakturbutikk. Ingenting kunne kle lokalet bedre enn å gi rom til to tekstilkunstnere. Øverland og Bakke arbeider begge med digitale trykkeprosesser og håndfargete tekstiler. De har en felles interesse og fascinasjon for farge, - derfor heter utstillingen også Fargekart. 

Bakkes arbeider løfter fram kvinneliv og barndomsminner som vi alle kan kjenne oss igjen i. Allerede i vinduet blir vi møtt med nylonstrømper, noen på tå hev og andre forvridde på ulike måter; - kvinnestrømper som abstrakte former. 

De fleste arbeidene er barneklær, pietetsfullt tilrettelagt og trykket på lin eller bomull. Trykkene er av en slik kvalitet at man må gå helt nær før man ser at det ikke er de opprinnelige gjenstandene. Arbeidene ligger i grenselandet mellom det tekstile og det digitale trykket. Hun har f eks beholdt den røde jarekanten på bomullen som for å framheve at dette er fremdeles tekstiler selv om det er trykk. Bakke er en av de første som tok digitale trykketeknikker i bruk på tekstiler her til lands.

Noe som er med på å bryte realismen fra en bokstavelig oppfattelse av barneklærne, er fargene som er dratt ut i striper på den ene siden av plaggene. Stripene løfter fargene fram som rektangulær form og som materiale, og her klinger utstillingstittelen Fargekart med. Det er fascinerende å se hvilke farger en enkel barnegenser kan romme. Her er en turkis-grønn kortbukse, et knallrødt skjørt og en barnegenser med mørk mellomblå og lagunegrønne striper. For ikke å snakke om en gul strikket bukse. Gulfargen er mettet og går mot melankoli-gult bare med friskheten i behold.

Fra Sandesamlingen står det på trykkene, og da tenker man raskt på andre kunstsamlinger. Dette er kunst, og opplysningen Fra Sandesamlingen peker utover de konkrete barneklærne. Ellers har ingen av arbeidene hennes titler. Gjenstandene er en tidskapsel tilbake til 60-tallet. Det vitner snitt og farger om. Når det ikke blir nostalgisk, skyldes det realismebruddene og poetiske uttrykket. Barneklærne har lag på lag med betydning. De peker mot en barndom som er annerledes enn dagens. Alle plaggene er hjemmelagde, den gang mødre strikket og sydde. Klærne er godt brukt, - de er både lappet og stoppet. Bakke fant barneklærne på gården der hun vokste opp, og de ble brukt av hele søskenflokken. Plaggene har Bakke vasket, strøket og katalogisert i ærbødighet og respekt. Dette kommer fram ikke minst i de små og skjøre barneskjortene. Det hvite er renhet og uskyld. Det er stillhet og varhet. Jeg assosierer skjortene med både dåpskjole og lik-klede. Tema barn og barndom er ikke bare idyll. Et stille drama beskrives i Hemingways berømte novelle på seks ord: For sale: Baby shoes, never worn.

Små baller av oppklippet stoff, viklet sammen til nøster klare til å veve fillerye av, er utstilt på små hyller. De er også reminisenser av en annen tid med sine farger og stoffkvaliteter. Det er rester av kvinnelig hverdagskunst der også farger spilte en viktig rolle. Mange av arbeidene er plassert den opprinnelige kjøpmannsdisken som en gang i tida var fylt med strømper, knapper og silkebånd. Disken med skuffer og vindu mot kunden forsterker møtet mellom det gamle og nye, mellom fortid og samtid, mellom hverdagsgjenstander og kunst.