Av Hildegunn Guddal Svensson

Åpningstale Fargelag - fargelagt SOFT galleri, 22 februari 2011

Det er en stor glede for meg å få lov til å si noe om din utstilling Fargelag – Fargelagt her i kveld, Ingunn. Nøyaktighet og høyt presisjonsnivå preger dine arbeider, også de nyeste du nå viser oss. Ingunn er en av de første her til lands som har tatt i bruk digital trykketeknikk i tekstilkunst og som har drevet en sammenhengende utforsking, teknisk, materialmessig og estetisk, av rommet mellom det digitale og det tekstile, i skjæringspunktet mellom piksler og fiber. Lenge var det hvitt som opptok deg, men denne gang er det din langvarige interesse for farger som har tatt overhånd. Nå er det den kulørte delen av fargeskalaen som spiller hovedrollen i en kvadratisk scenografi. For urformen kvadratet har også fascinert deg en stund; en form som gir oss en måte å forstå verden på, gir oss orienteringspunkt, stabilitet, rammer og harmoni. Et jordisk symbol som viser til de fire verdenshjørner. De fire himmelretninger. De fire årstider. Vinder og livsfaser.

"Tegner kan man bli – kolorist er man født til", hevdet den franske 1800-tallsmaleren Delacroix, og Ingunn besitter en slik følsomhet for farger og fargekombinasjoner som man må ha et talent for. Det sies at med et normalt fargesyn kan vi visstnok være i stand til å skjelne mellom ti millioner farger! Og du må være en av dem som oppfatter mange av disse, tror jeg. For – skal man oppnå et resultat som det vi ser rundt oss, må en beherske både teknikk og form, ha materialkunnskap, evne til problemløsning, og ikke minst ha kunstnerisk kontroll med- og intuisjon for, farger. Og tålmodighet selvfølgelig. Masse tålmodighet.

Utstillingen Fargelag, fargelagt består som dere ser, av flere element. I tillegg til tittelverket har noen forstørrede, fargelagte fragment løsrevet seg fra hovedfeltet og begitt seg ut på egne veier (noen av dem må du lete litt for å finne...). Dette har blitt et lekent akkompagnement til hovedverkets stringente struktur. I putene har todimensjonalt kvadrat blitt til tredimensjonale kuber i stabel. Og så har vi på "catwalken", et vandrende kunstverk; her poserer nemlig daglig leder Karianne Sand flott i den kvadratiske kjolen laget av designeren Annabeth Kolstø. Kolstø ble invitert inn i utstillingen av Ingunn til å designe en bruksform av tekstilen. Og resultatet ser dere her; rene linjer og et klassisk snitt elegant utformet i dialog med mønsterets stramhet. Noe for vårkolleksjonen?

Før jeg går videre, må jeg få gjengi en liten samtale jeg kom til å overhøre fra prøvetrykket Ingunn gav meg. "Endelig sa den lilla, fikk vi møtes igjen! Du og jeg, sort og lilla, vi har jo alltid passet sammen. Men det har jo vi også, innskjøt den plommerøde og la seg tett inntil den sorte. Den svakt rosa bare sukket dypt og så beundrende opp på den blågrønne: Hvorfor sier de i malerbutikken at vi ikke matcher hverandre så godt? Akk ja, det er vel den moderne smak, konkluderte fargen over. Den lysebrunfiolette var helt stum av stolthet over sin vellykkede forening med bløt sateng. Den limegrønne speilet seg overrasket og henført i en burgunder: Ja, du kler meg virkelig! Jeg vil heller hete fiolett enn blårød, rødblå eller 2040-R70B, sa det et annet sted fra. Og hvorfor fikk ikke jeg komme hjem til min varme olivenfamilie før nå, utbrøt den kalde grønne! Hysj, hvisket den beskjedne varmbeige, noen kan høre oss og flytte oss inn igjen i det digitale fargekartet i tekstilprinteren. "

For det er nemlig et fargekart med mange hundre enkeltfarger som har vært Ingunns repertoar, hennes kunstneriske alfabet som hun har stokket om på og sluppet ut som en ny palett på silkesateng: Over et bunntema med fargelagte firkanter oppbygd i et delvis fragmentert mønster, rulles et grid av rektangulære fargefelt ut. Der gitteret overlapper mønsteret oppstår nye fargekombinasjoner - tilfeldige møter, tilfeldige konstellasjoner, forskyvninger, tangeringer, repetisjoner, variasjoner. Resultatet er blitt geometrisk strengt, strukturert, rasjonelt, men også oppløst, intuitivt og bokstavelig talt, et mangefarget kunstverk con amore: For Ingunn, du er sjenerøs med fargene, her er det ikke bare litt farger nei, her er masse farger. På avstand fremstår tittelverket Fargelag – fargelagt som et pulserende, myldrende makrokosmos, et univers av ca. 10 000 fargefirkanter, visuelt slående også på grunn av dimensjonen, 2,5 x 4,4 m. Et slikt monumentalt format gir fargene en nærmest opphøyd karakter. Går du så nærmere inntil trykket, suges du inn i et kulørt mikrokosmos der du plutselig befinner deg østenfor blått og vestenfor rødt.

Her ligger også fargeteorier gjemt. Du blir vist hvordan farger påvirker og tilpasser seg hverandre og hvordan farger med ramme opptrer annerledes enn de uten. Her støter du kanskje på noen av fargeteoretikeren Ittens kontrastpar så som komplementærparet, de kalde-varme, de lyse-mørke og kvantitetskontrasten. Itten mente for øvrig at kvadratet er rødt fordi både formen og fargen symboliserer det menneskelige og den jordiske materien. Du kan lete etter primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger om du vil. Her får du fargeperspektiv, fargeklanger og spektralfargene, regnbuefargene (noen som husker Roggbif fra skolen?). Goethe delte fargesirkelen inn i en gulrød plusside og en blårød minusside, kanskje er de også her?

Farger har alltid vært viktige i billedkunst, men de er også et område for kjemi (hvordan lage fargepigmenter, bindemidler osv.), fysikk (lysbølger og prismebrytninger), fysiologi (fargesyn og hvordan ser vi farger), persepsjonslære, psykologi (fargeillusjoner og fargens innflytelse på oss). Farger er vitenskap, ja, men farger er også lidenskap. Og fargens mysterier er vel fortsatt ikke løst... "Å fastslå farvenes art vil si å finne dens bølgelengde, målt i "mille-my", men hva kan "grønn" misunnelse bety", spør André Bjerke. Og videre: "Rødt er lik venstre, varme, kjærlighet, fare og stans, mens blått betyr høyre, kulde, kom og fred. Og hvorfor det? Se det er gåter for optikkens farveskjønn." Det vi føler, er, uansett, at farger forløser, frigjør og fanger. Farger kan symbolisere følelser, skape stemninger, vekke minner og berøre sanser og sinn. Jeg fascineres i alle fall av fargenes nye liv her slik de drysses utover, på tvers og over – uten andre støttespillere enn kvadratet og rektangelet. For som Ingunn selv sier: Farger er i seg selv nok. Kunstverkene gir meg synestetiske fornemmelser og inspirerer meg til en vrimmel av fargefabuleringer.

Mens vanlige kart orienterer oss, gir oss en klar retning og oversikt, byr Ingunns fargelandskap på større persepsjonsmessige utfordringer. Flatemønsterets kaleidoskopiske karakter og rytme gjør at vi blir fanget og fort mister retningssansen: Du beveger deg forbi en vakker purpur og plutselig er du i en sort sidegate. Du går deg lykkelig labyrintisk vill mellom petroleumsblå og lindegrønt. Du blir stående bergtatt i et portrom av lysende ishavsgrønt. Så oppdager du enda en spennende fargekonstellasjon, men nei, der ser du en annen, og så dukker det en tredje opp, hakk i hæl... For her er myriader av mønstre. Gjennom dine øynes vandring skapes illusjon om bevegelse, spill, samspill, spillover effekt og optisk dematerialisering. Farger møtes, skilles, for så å møtes noen lengder eller høyder senere hen. Her er den blandete fargen og den som står vakkert alene, og den sorte som demper flaten og lar øyet hvile. For her byttes mørkt med lyst i alle retninger og vekslingen mellom fylt flate og tom flate skaper dynamikk.

Her er sterke individer og fargerikt fellesskap, skarpe og lavmælte farger, sterke og sårbare, sandfarger, jordfarger, naturens farger. Du finner den aktive erobreren og den passive tilbaketrukne, den høyrøstede turkise og den lyselyseblågrå som hvisker. Den friske, kvikke og den duse, svale. Her er den fluoriserende gule uten vilje til fordypelse, og den mørke blå som synker rett til bunns. Her er farger for alle dager – tangenter for alle fargeklanger. En tett kvartett av brunt-svart-fiolett-turkis, en kald og blekgrønn duo, en trio i pastell, en fanfare i rødt. Her ser du kanskje også litt av hvert annet, raster, brettspill, puslespill, to par, tre like, hus og konfetti kanskje... Her er sjakkets dronning som kan gå mønstre i alle retninger, det være seg horisontalt, vertikalt, diagonalt, forover og bakover. Noen ser NRKs prøvebilde, NCS fargeprøver, andre ser kryssordruter, nonfigurativt maleri eller opart på sateng.

Der er den irrgrønne som får deg til å minnes nyslått gress og høysommer, men bortenfor ligger en sort memento mori. Og der vokser lavendel og gir deg duft og ro. Forresten, noe å spise? Plommegult og lakserosa – sistnevnte visstnok også en sunn farge. Og skal det være en fyldig bordeaux? Eller ripsrød saft fra egen hage? Du står under sorte grener i desember og drømmer om syrinfiolett sommer. Her møter du hun syrlige sitrongule du vet, god i akkurat passe mengder. Og der er den røde som gikk i fra den gule og begynte et nytt liv med den blå, og der er den gule som har satset alt på den grønne. Her er rust, kobber og kanel, en lilla vesper og snev av siste kvarter. Oj, se der, er det ikke søstrene vinrød! Kirsebær, rose og rubin, alltid festens midtpunkt. Det kan man vel ikke akkurat si om den patinagrå... Her gjenkjenner du den svale grønne som skaper håp i gråbrune, våte oktoberdager. Men det var lys i noen vindu, og alltid finnes et sted med lys sand og ørkensol. Hva er det som er så tiltrekkende gåtefullt med den flaskegrønne? Var virkelig solnedgangen så turkis, november i fjor? Åh, der en slektning ja, den lysturkise, alltid så lett og bekymringsløs... Men spør ikke den olivengrå hvorfor den er så dyster i dag! Kanskje den ønsker seg noe som den mørke lilla har: Luksus, makt og klasse? Du går over en gustaviansk blå med glans i, kjenner duften av basilikumgrønt og smak av karamell. Majestetisk purpur mot din ferskenbløte hud er et vakkert bilde.

Her er en gresk kone i svart som kommer ut av solskinnet mot et gnistrende asurblått Middelhav. Og du reiser ut med Københavnsblå, bøhmisk grønt, prøyssisk blått, venetiansk rosa. Midtveis treffer du en sennepsgul og et lilla vemod som glir bort. Og der er den signalrøde, ofte så besluttsom, kanskje en smule triumferende? Her er det blå som iris i dine øyne. Men hva med en karmosinrød kjole? Du oppdager lys aprikos og et indigoblått mørke. Og livsgleden – ja, hvilken farge er nå det? Her er livets hemoglobinrøde puls. Du gjenkjenner februarskumringens blå blues over hvite vidder og du varmer deg på umbra, terrakotta, Sienna og Van Dyck brun. Her er smaragdgrønne mellombølger og den blåfiolette som i sorgens time kommer. Det vokser en dyp skygge av sort uro i deg, men heldigvis, den gled over i en svermerisk rosa. Du ser solens siste sødme og minnes vår vandring over blågrønn is i fjor. En kullsvart natt blir etterfulgt av østhimlens sotfiolette skjær rett før hanegal. Og var det slik de var, rosene i ditt kinn, den dagen du fikk ditt første kyss?

Og for ikke å glemme; matt, myk og fløtehvit med et ørlite snev av skimmer, som is over flaten, spiller satengen også vakkert med. Som en vinterlig, lys pol blåser den vind inn mellom fargene og lar dem puste ut...

Så da spiller jeg Fargelag, fargelagt over til dere: Finn ditt vokabular, her har du et fantastisk alfabet! Nyt fargene, se, la deg bli berørt. For Ingunns verk i Galleri Soft åpner opp for at vi kan fargeassosiere på våre egne vis, utifra våre egne subjektive fargeopplevelser. Bruk litt tid – det trenger du og det fortjener verkene. Hvilke følelser vekker fargene, hvilke farger appellerer spesielt til deg? Hvilke minner oppstår... Finner du en fargedominant? Finn din yndlingsrute! Og kanskje blir du inspirert til å fargelegge livet ditt med nye fargelag...

Gratulerer med dagen Ingunn!

Hildegunn Guddal Svensson